Flukten til Europas tøffeste boligmarked
Blant alle de nye tingene jeg har opplevd i Norge etter flukten fra Syria, er utfordringen med å finne bolig.
Som for de aller fleste flyktninger, ønsker jeg også å bo i Oslo. Jeg har alltid bodd urbant, født og oppvokst i min kjære hjemby Derik i Kurdistan (Syria), nær grensen til Tyrkia.
Hvorfor Oslo?
Som innvandrer uten norske referanser, skjønner jeg at det stiller mange foran i boligkøen. Man må skille seg ut fra de andre boligsøkerne på en positiv måte for å ha en sjanse.
Hvorfor vil innvandrere som meg absolutt bo i Oslo?
Svar: Jeg er vant til å bo tett på folk, og det er større sjanse til å få en jobb i de store byene. Jeg har bodd i en kjellerleilighet Oslo i litt over et år, og har lyst til å flytte til en annen og rimeligere leilighet.
Jeg betaler 11000 kroner i husleie, som er dyrt. Og så lenge jeg går på norskkurs for innvandrere, er det vanskelig å få inntekter til å dekke en så høy leie. I tillegg til at den er litt for dyr, er det også en kjellerleilighet. Selv om kjelleren fin og ny, trives jeg ikke så godt i en kjellerbolig.
Derfor har jeg bestemt meg for å flytte. Men det er sannelig ikke lett å finne en ny leilighet, av flere årsaker. Min hovedutfordring er nok at jeg er flyktning.
Svarene uteble
Jeg har allerede vært i kontakt med noen utleiere som har annonsert på finn.no.
Den første jeg ringte svarte ikke på oppgitt telefonnummer, så jeg sendte en melding med spørsmål om visning. Svaret kom neste dag, med spørsmål om hva jeg jobber med og at han skulle ringe meg tilbake senere.
– Jeg går på norskkurs for innvandrere, svarte jeg.
Men jeg fikk ingen svar etter dette.
Grünerløkka og Sinsen
Så var det bare å gå på visning. En av leilighetene var på Grunerløkka. Det så fint ut på bildene, og husleien var 9500. Men da jeg gikk dit og så den, var det stor forskjell mellom bildene og virkeligheten. Den var knøttliten, lavt under taket og vinduet var lite.
Den andre leiligheten var på Sinsen, og husleien var 8600 kroner. Den lå i fjerde etasje og hadde fin utsikt over byen. Jeg likte den veldig godt.
Jeg tok på meg finklærne og gikk på visning igjen. Jeg fortalte megleren at jeg ikke røyker og at han kan få referanse fra mine nåværende utleiere. Megleren syntes det var positivt.
– Jeg skal gi beskjed om to dager, sa megleren.
Men jeg hørte dessverre ingen ting denne gangen heller.
Nå spør jeg de jeg kjenner for å få tips om ledige leiligheter, samtidig som jeg fortsetter å søke på nettet. Jeg innser at det kan ta tid, men til slutt tror jeg at jeg skal finne en leilighet som passer meg.