Jeg er født i 1980, og ifølge statistikken kommer jeg til å leve til jeg er 93 år[1]. Altså, i 2073 er det slutt. Det kan gå bedre, og det kan gå verre. Hva som er hva, er opp til deg selv å avgjøre, men jeg satser på å være her også i 2074. Da vil jeg gå inn i mitt 26 år som alderspensjonist. Hjelpes, her må man skaffe seg hobbyer.
Ingen vet hvordan pensjonen er da. Ingen. Det vi imidlertid vet, eller kan spørre noe om, er hvordan den er i dag. Pensjon er vanskelig å forstå. Pensjon er vanskelig å forklare. Pensjon er vanskelig å få forklart. Vet du hvorfor? Fordi pensjon er vanskelig. Betyr det at det ikke er interessant? Det er i så fall enda vanskeligere å forstå. For pensjon er ikke nødvendigvis bare noe du skal få om veldig lenge. Noen, eller ganske mange skal vi tro hva vi leser i avisen, mottar pensjon lenge før de er 67 år.
Det vi ikke vet
Det vi heller ikke vet er hvor lenge vi lever. Ikke alle født i 1980 lever i 2073. Selv om både tariffer (et pensjonsord – ikke bry deg om akkurat det) og statistikker skulle tilsi det. Hva om jeg blir syk, eller hva om jeg blir ufør? Hva om jeg går ned for telling nå? Da sier nok statistikken noe annet. Det kan faktisk skje, selv om jeg spiser aldri så sunt, eller løper aldri så fort på tredemøllen hver morgen. Vi vet ikke.
Det vi vet
Det vi vet, er at vi bør (les: må) spare til pensjon. Spare for fremtiden. I bank, kanskje ikke det beste med dagens rente, eller i fond, eller i boligmarkedet. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har også noen tips[2]. Uansett en eller annen form for sparing, eller investering om du vil. Det kan vi forholde oss til. Det å spare skjønner de fleste. Da investerer man for det som kommer. Det er som å trene. Vi trener for å holde oss spreke, også i tiden som kommer, for å orke mer lenger, for å holde oss friske, og ja, vi trener for å se bra ut (bare innrøm det!) For vi vet hva vi har – nå.
Pensjon blir interessant
Jeg skjønner at Andreas Slettholm, den 20. januar (ironisk nok min bursdag, og 30 år før jeg skal bli pensjonist) kan skrive i Aftenposten[3] at han ikke er interessert i pensjon. At han vil bli kvitt "pensjonspresset". Dette er nok todelt. For det første er pensjon vanskelig, og lite tilgjengelig. For det andre er det alltid alderspensjon (den du skal få når du blir gammel) vi hører og leser om. Andreas er på min alder, og det er dermed rundt 30 år til han blir alderspensjonist også. Det er nærmest umulig å forholde seg til, og da er det heller ikke interessant. For det er ikke nå vi snakker om.
Hadde noen imidlertid fortalt han hva han ville fått utbetalt om han skulle blitt ufør nå. Hva ville barna hans fått om han skulle falle fra nå? Hva ville kona sittet igjen med nå? Da blir det feil å si at pensjon ikke er interessant, eller relevant, også nå. Vi vet aldri hva som skjer.
Dersom man stoler blindt på statistikker kan man antagelig i teorien la være å trene, og la være å spare til alderspensjon, for da er det slutt tidlig uansett. Jeg har ingen planer om å bli en del av den statistikken, så jeg slutter her. Skal på trening. En del av investeringen i fremtiden. Jeg vet at jeg må trene om jeg vil leve til jeg er over 93 år.
Hanne Bratlie jobber til daglig med sammfunnsansvar i KLP.
[1] https://www.klp.no/polopoly_fs/1.35784.1490008358!/menu/standard/file/klp_perspektivrapport.pdf side 20
[2] http://e24.no/kommentarer/pensjon/kommentar-naar-skal-jeg-begynne-pensjonssparing/23955532
[3] Aftenposten: http://www.aftenposten.no/amagasinet/Andreas-Slettholm-Advarer-mot-pensjonspresset-613391b.html