I revidert nasjonalbudsjett 11. mai 2017 innførte regjeringen den skatteordningen som skal gi skattefradrag for investeringer i selskaper.
Personlige skatteytere får fradrag på inntil en halv million kroner for investeringer i kvalifiserte aksjeselskaper. Minstebeløpet skal være 30.000 kroner, og det settes et årlig tak på 1,5 millioner kroner per selskap. Ifølge Regjeringen vil 40 prosent av norske selskaper kunne nyte godt av de nye reglene.
Bedriftsforbundet jubler:
Dette skriver Bedriftsforbundet på sin nettside: I revidert nasjonalbudsjett for 2017 fikk vi gjennomslag for gründerfradrag! Ordningen vil tre i kraft fra 1.juli 2017.
–Vi er kjempefornøyd med at regjeringen nå kommer med et «gründerfradrag» i revidert nasjonalbudsjett. En ordning som gir skattefradrag når man investerer i nye bedrifter, er et svært viktig tiltak som vi har jobbet for lenge. Forhåpentligvis vil dette bidra til å vri investeringene i større grad fra eiendom og over til bedrifter, sier leder i Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen.
Ordningen kalles KapitalFunn, og var et av kravene Venstre fikk gjennomslag for i budsjettforhandlingene for 2016. Etter at statsbudsjettet for 2017 kom i fjor høst ville regjeringen utrede forslaget mer, men Venstre fikk til slutt Høyre og Frp med seg på Stortinget slik at forslaget nå ligger på bordet i revidert budsjett.
– Det må bli mer lønnsomt å investere i bedrifter og dette tiltaket tror vi vil komme godt med når de nye bedriftene skal gjennom den såkalte «dødens dal», som er de fem første årene av bedriftens levetid, sier han og minner om at bare én av fire nye bedrifter har overlevd etter fem år.
…men litt mange forbehold
-Ordningen vil ikke gjelde dem som investerer i egen virksomhet. Det vil ikke bli gitt fradrag dersom investorer er eller har vært aksjonærer, eller tilsatt i selskapet, eller dersom investor blir tilsatt i løpet av eiertiden på tre år. For Bedriftsforbundet er det viktig med aktive eiere. Da må det lønne seg å investere i egen virksomhet, sier Thommesen.
Nye tall fra SSB viser samtidig at det nå er klare tegn på at det skapes stadig flere nye bedrifter i «olje-fylkene».
– Det er gledelig at de fylkene som er hardest rammet av fall i oljeprisen får et løft i antall nyetablerte, sier Olaf Thommessen i Bedriftsforbundet.
Han har merket seg nye tall som viser at det på Sør- og Vestlandet og i Trøndelag ble skapt langt flere nye bedrifter i fjor enn tidligere, og disse regionene havnet i fjor på topp i landet over hvor det ble startet flest nye bedrifter.
-Nå håper vi i Bedriftsforbundet at «KapitalFunn» vil bidra til enda flere nyetableringer over hele landet, sier administrerende direktør i Bedriftsforbundet, Olaf Thommesen.
NHO og Abelia er også happy
Dette skriver NHO på sin nettside: – Det er positivt at regjeringen ser behovet for privat kapital for å få større fart i nyinvesteringer og omstillinger, sier NHO – sjef Kristin Skogen Lund.
– I tillegg mener vi at en reduksjon i formuesskatten på arbeidende kapital også ville vært et bidrag til de etablerte bedriftene i jobben med å skape nye arbeidsplasser, sier Skogen Lund.
I det reviderte budsjettet varslet regjeringen at det også vil bli utsatt skatt på aksjeopsjoner. Beskatningen av opsjoner vil dermed skje på det tidspunktet aksjene selges, og ikke når opsjonene innløses og aksjene kjøpes.
– Det er positiv med en bedre opsjonsbeskatning som utsetter skattleggingen til det er noe å betale skatten med. Vi ser frem til det konkrete forslaget som vil komme i statsbudsjettet for 2018, sier Skogen Lund.
Viktig for omstilling
Dette skriver Abelia på sin nettside:- Dette er en milepæl for norske oppstartsselskaper. Regjeringen og støttepartiene adresserer med disse forslagene en helt sentral utfordring: Å øke de private investeringene i nyetablerte selskaper. Det er viktig for det enkelte selskapet, for eiere og ansatte, men også viktig for et Norge i omstilling med behov for utvikling av nye norske vekstselskaper og vekstnæringer, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.
– Når regjeringen foreslår skatteinsentiver i revidert nasjonalbudsjett, betyr det at disse kan komme raskt på plass. I dag er vårt budskap til regjeringen og støttepartiene enkelt: Takk, gratulerer og hurra! sier Haugli.
Samtidig med fradragsordningen varsler regjeringen utsatt skatt på aksjeopsjoner. Dette betyr i praksis at beskatningen av opsjoner vil skje på det tidspunktet aksjene selges, og ikke når de tildeles.
Opsjoner tiltrekker ekspertise
Dagens opsjonsbeskatning hindrer i praksis ansattes medeierskap og rekruttering av nøkkelpersoner. Opsjoner er et av få verktøy gründere selv rår over for å tiltrekke seg nødvendig spisskompetanse. Flere land, som Sverige og Storbritannia, har derfor innført nye skatteregler for å stimulere til vekst og nyskaping.
– For gründerbedrifter med vekstambisjoner er det avgjørende å rekruttere de beste hodene. Men gründerbedriften kan ikke konkurrere om å tilby trygge jobber og høye lønninger. Med opsjoner kan gründerbedriften derimot tilby noe annet: en del av kaka om bedriften blir en suksess. Opsjoner i form av aksjer i et nyetablert selskap kan sammenlignes med å kjøpe et lodd, hvor det er et potensial for gevinst. Imidlertid blir man i dag skattlagt for disse opsjonene lenge før gevinsten kommer – hvis den kommer, sier daglig leder i Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) og innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia, Daniel Ras-Vidal.
I tråd med næringens forslag
– De varslede endringene er helt i tråd med forslag fra Abelia, Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge og Norsk Venturekapitalforening (NVCA). Dette er to viktige endringer for norske oppstartselskaper som vi applauderer, sier Ras-Vidal og får medhold av administrerende direktør Rikke Eckhoff Høvding i NVCA:
– Med disse to forslagene sikrer vi kapitaltilførsel til selskaper i en oppstartsfase, og vi gir vekstselskaper en mulighet for å tiltrekke og beholde de beste hodene ved at vi gjør opsjoner og dermed medeierskap til en reell mulighet. All ære til regjeringen for å ha tatt våre bekymringsmeldinger og løsningsforslag på alvor. Dette kommer til å bli viktig for Norges fremtidige konkurransekraft, sier Rikke Eckhoff Høvding.
Godt steg på veien
NHO har på sin nettside trukket frem en av oppstartsbedriftene som har gått i bresjen for bedre rammebetingelser for tidligfasebedrifter:
– Oppstartsselskaper i Norge i dag konkurrerer om arbeidskraft både med etablerte selskaper som kan tilby høyere lønn og en trygg arbeidsplass, og internasjonale oppstartsselskaper som ofte har gode opsjonsordninger, sier Vegard Vik, gründer og CFO i Kolonial.no.
Han mener Regjeringens varslede endringer i beskatning av opsjoner er et godt steg på veien.
– Det er i seg selv et gode at ansatte er med og eier deler av bedriften de jobber i. Mange nyansatte hos oss kommer rett fra skolebenken og har ikke midler til å investere i aksjer, og en slik ordning gjør det lettere for ansatte å bli medeiere i selskapet selv om de ikke har penger å kjøpe aksjer for, sier han.
Vik mener likevel at det er enda mer forbedringspotensial:
– Ordningen med å utsette opsjonsbeskatningen til gevinsten på aksjene faktisk er realisert er et godt første steg på veien. Likevel er ikke det i seg selv nok til å gjøre det attraktivt å tilby opsjoner som en del av kompensasjonen til de ansatte i oppstartselskaper. Jeg håper regjeringen i neste års statsbudsjett legger opp til at ansatte også vil kunne få kjøpe opsjoner i eget selskap og bli beskattet med kapitalskatt som en vanlig finansiell investor, og ikke med inntektsskatt som i dag, sier han.
Enklare tilgang på pengar og investorar
Dette skriver regjeringen på sin nettside: – Vi ønsker å gi gründerar enklare tilgang på pengar og investorar. Det gjev oss fleire og betre eigarar, og med det eit betre og større næringsliv. Det vil gi eit godt bidrag til arbeidsplassar og verdiskapinga i åra som kjem, seier næringsminister Monica Mæland (H).
Ordninga inneber at personlege skattytarar som investerer direkte eller indirekte i bestemte type selskap, får rett til frådrag i alminneleg inntekt for opptil 500 000 kroner i årlege investeringar. Investor må behalde aksjane i minst tre år for å få rett til frådraget.
Ordninga gjelder berre investeringar i aksjeselskap. Selskapa kan maksimalt være seks år gamle, må ha færre enn 25 tilsette, berekna ut frå årsverk, og kan verken ha driftsinntekter eller balansesum som overstiger 40 millionar kroner. Eit selskap kan ta imot inntil 1,5 millionar kroner i investeringar årleg gjennom ordninga.
Mellom anna for å redusere risikoen for skattemotivert tilpassing foreslår regjeringa at selskapa må ha eit årleg lønnsgrunnlag på minst 400 000 kroner og hovudsakleg drive aktivitet som ikkje er passiv kapitalforvaltning. Det vert heller ikkje gitt frådrag dersom investor er eller har vore aksjonær eller tilsett i selskapet, eller dersom investor vert tilsett i laupet av eigartida på tre år.
Ordninga vil gjelde frå og med 1. juli 2017. Forslaget gir ei skattelette på om lag 330 millionar kroner påløpt i 2017 som i sin heilskap vert bokført i 2018.
Regjeringa vil i budsjettet for 2018 fremje forslag til endringar i skattlegginga av opsjonar for små oppstartsselskap. Les meir i Meld. St. 2 (2016-2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017.
Dette er hovedpunktene i Regjeringens gründerpakke:
Skattefradrag for investeringer i oppstartsselskaper:
- Personlige skatteytere skal nå få fradrag for investeringer på inntil en halv million kroner årlig i kvalifiserte aksjeselskaper.
- Minstebeløpet skal være 30.000 kroner, og det settes et årlig tak på 1,5 millioner kroner per selskap.
- Selskapene kan maksimalt være seks år gamle, må ha færre enn 25 årsverk og kan ikke ha driftsinntekter eller balansesum over 40 millioner kroner.
Utsatt beskatning av opsjoner:
- Når de gjelder beskatningen av opsjoner vil endringene bety at du må skatte på det tidspunktet aksjene selges, og ikke når de tildeles.
- Regjeringen legger opp til en kombinert beskatning når aksjen selges. Den eventuelle gevinsten opp til den beregnende opsjonsfordelen skattelegges som lønnsinntekt, mens eventuell overskytende gevinst skattelegges som aksjegevinst.
- Ordningen vil gjelde for små, nyetablerte selskaper.
Les alt om tiltakene fra Regjeringen her: