:BLOGG: Hva kan vi forvente oss av appen som skal samle kollektivreise-Norge?

Intensjonene er i hvert fall de aller beste.

«Det blir som en Ruter-app for hele landet,» forklarer Annette Skaarnæs, markedsdirektør i Entur, i et intervju med VG (9. september 2017).

Visstnok er det her i landet ca 60 000 holdeplasser, og til sammen 60 ulike transportselskaper som betjener dem. Det statseide Entur i disse dager lanserer, er en nyutviklet digital plattform som samler alle rutetider på ett sted, inkludert sanntidsinformasjon.

Fra og med 2. november kan alle landets transportselskaper hente ut og bruke denne informasjonen. Ikke bare kan de hente ut sine egne data, de får også tilgang til annen reiseinformasjon. Om de vil – og det får vi som reisende håpe – kan de dermed også vise sammenhengende reiser selv om de ikke tilbyr hele strekningen selv.

Samtidig lanserer Entur sin egen app der det publikum kan finne reiseruter fra A til B. En rask sjekk av den nye appen lover bra. Selv kommer jeg opprinnelig fra Hedalen i Valdres, en bygd som kollektivtrafikkmessig ligger i skyggenes dal. På Entur-appen er bygdas eneste bussforbindelse, skolebussen, koblet til rutetidene for Valdresekspressen. Voilà! Plutselig er det blitt mulig å planlegge en sammenhengende reise med buss også dit. Forbindelsen er ikke blitt bedre, men i det minste mulig å finne.

Hvor operativ den nye appen blir som salgskanal for billetter, er i skrivende stund mer uklart. I første omgang tilbys «noen reiser i Oslo/Akershus». I løpet av neste år er det meningen at flere reiser og større deler av landet skal legges inn. La oss håpe, vente og se.

Vi som reiser kollektivt i Oslo og Akershus kjenner godt til verdien av sømløse reiser og sanntidsinformasjon. Skal vi fra A til B, eventuelt via C, er det reiseruten vi vil ha. Om den går med tog, buss, trikk eller T-bane er som regel knekkende likegyldig, bare vi kommer dit vi skal, når vi skal.
Og noen ganger er informasjonsflyten nesten like viktig for oss som selve rutetilbudet. Som reisende trenger vi oversikt! Vi må ha muligheten til å planlegge. Og vi trenger sanntidsinformasjon når forsinkelser oppstår.

Entur er blitt skilt ut av NSB og etablert som eget statseid selskap som en del av den pågående jernbanereformen. Selskapet har derfor fortsatt togreiser som sitt hovedområde, men beskriver samtidig seg selv som «en pådriver for enkelhet og økt sømløshet gjennom standardisering og integrasjon».

Det lyder bra, og kanskje er det ikke minst dette vi som reisende skal ha forventninger til fremover: At vi ikke bare får bedre oversikt og lettere tilgang til hele reiseruter, men at de ulike transporttilbudene også etter hvert blir bedre samordnet.

Selv prøvde jeg meg på en nordisk rundreise i sommer, og klarte meg fint så lenge jeg fulgte togskinnene nordover i Sverige til Kiruna og derfra med Ofotbanen over til Narvik. Men der stopper som kjent alle spor, og veien videre sørover til Bodø var langt fra like lett. Problemet var først og fremst å få oversikt over hvilke tilbud som faktisk finnes. Uten medfødt lokalkunnskap kan det være en krevende øvelse, selv om det i dette tilfellet til slutt viste seg å være svært enkelt. Det var bare én bussforbindelse å velge blant. Den kalles TogBuss og korresponderer med Nordlandsbanen på Fauske, men forholder seg ikke på noen merkbar måte til SJs daglige tog til og fra Narvik.

Jeg har stilt spørsmål om samordning av lokal transport mange nok ganger til å vite at svarene som regel kommer i form av pekefingre – én som peker hit, og én som peker dit. Togselskapene mener nok at logistikken langs linjene er vanskelig nok som den er, og forventer at bussene tilpasser sine rutetider. Busselskapene har sine skoleruter og andre lokale oppdrag å ta hensyn til, og de peker derfor på togene. Tilbake på perrongen står som regel vi, passasjerene, og ser korresponderende avganger løse seg opp som hildringer i horisonten.

Til inspirasjon for alle som håper at landet vårt lar seg samle til ett kollektivrike, deler jeg min aller ferskeste reiseopplevelse. Den er fra Nord-Irland, en britisk utpost vi med rette helst forbinder med splittelse og konflikt. Når det kommer til kollektivtransport, er Nord-Irland imidlertid så samlet og forent som få. På mobilen hadde vi alle tog- og busstider tilgjengelige, og for 170 kroner kunne vi reise ubegrenset en hel dag. Så langt vi rakk å sjekke, virket det dessuten som det var gjennomtenkt korrespondanse på rutene. Den lille lokalbussen kjørte inn på togstasjonen et greit kvarter før neste større tog var ventet inn, og mellom de to store byene, Belfast og Derry/Londonderry, konkurrerte ekspressbusser og tog med jevnlige avganger. Og alt dette var lett tilgjengelig på én reiseplanlegger og ett kort.

Bedre blir det ikke å være reisende.

• Sigrid Elsrud har fartstid fra journalistikk i Aftenposten og kommunikasjon i Folkeltrygdfondet og Advokatforeningen. Hun driver firmaet Langs Linjen, og skriver blogger om å reise med tog.  Les flere av hennes tekster på http://togbloggen.no