Digitaliseringsbølgen medfører en arbeidslivsrevolusjon som utfordrer de etablerte økonomiske rammebetingelsene. Dette er nye, hurtigvoksende fenomener som både politikere, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner jobber hard med å få armene rundt.
Inn- og utleie av arbeidskraft, diffuse selskapskonstruksjoner med uklare forbindelser til arbeidsgiversiden og et generelt sterkere press mot opparbeidede rettigheter. Fenomenet henger tett sammen både med et hardere internasjonal konkurranse og digitale nettverks-plattformer som fører til hardt slankede bedrifter som igjen baserer seg på oppdragsstyrte frilansere for å få utført sine kjernefunksjoner.
Trenden får sterkt motstridende mottakelse. Noen ser det som en skinnende ny verden av fleksibilitet, fritt valg og nye, friere arbeidsformer.
For andre representerer visjonen et mareritt der gig-erne får elendig betalt, rettigheter forfaller, usikkerheten hersker og arbeidstiden går langt utover normal leggetid.
Studier fra Storbritannias “Leadership Institute” tyder på at godt utdannede spesialister har mye å hente i gig-økonomien, mens de på den andre siden av skalaen blir taperne, både når det gjelder lønn, sikkerhet og arbeidstid.
- En gig-revolusjon?
– Det som skjer i arbeidslivet nå minner om situasjonen vi hadde før den industrielle revolusjon, som medførte en klar deling mellom jobb og fritid. I tiden før industrien dominerte samfunnet skled arbeid og fritid i mye større grad over i hverandre. Det er mange på vei tilbake til nå, sier Even Bolstad i HR Norge. Han er intervjuet til en sak som er publisert i medlemsbladet for Parat. *)
HR Norge er en uavhengig medlemsorganisasjon for HR (Human Resources, eller personalavdeling, som det het en gang) og ledelse. Organisasjonen har rundt 3000 medlemmer – både enkeltpersoner og virksomheter fra privat og offentlig sektor.
Bolstad holder jevnlig foredrag om strategi, ledelse, endringsledelse, omstilling og tilliggende temaer for organisasjonensmedlemmer. Han mener gig-økonomien henger tett sammen med "vuca-verdenen", som han mener vi nå lever i. Den preges av usikkerhet, kompleksitet, volatilitet og tvetydighet, eller, på engelsk: volatile, uncertain, complex and ambiguous (=vuca).Bolstad mener nettopp vuca er en god sammenfatning av fremtidens økonomi og næringsliv.
I så fall er han ikke alene om å oppfordre såvel politikere som fagbevegelse til å rive seg løs fra et innarbeidet ”industriperspektiv” i nærings- og arbeidsliv.
– For å være fleksible nok til å møte utfordringer, som i stor grad kommer utenfra Norges grenser, må bedriftene skaffe seg smidighet og handlingsrom. Det innebærer at mange må gjøre ganske dramatiske endringer i organisasjonen, som selvsagt også kan bli smertefulle.
- En professor i drosja
Stanford-professor Paul Oyer har gjort gig-økonomien til objekt for inngående studier. Han mener at over 30 prosent av amerikanere deltar i gig-økonomien, ofte i tillegg til fast jobb. Spørreundersøkelser han har gjennomført tyder på fleksibiliteten er hovedårsak til at så mange er gig-ere i USA i dag.
Oyer legger ikke skjul på at gig-erne også opplever usikkerhet. Men han er ikke overbevist om at det er så mye større reell risiko forbundet med å være gig-arbeider enn fast ansatt, vel og merke i en USA-kontekst. Som han sier:
”Hvis markedet bremser mister gig-arbeideren kanskje noen oppdragsgivere eller opplever en periode med lav aktivitet. Hvis arbeidsgiveren til en fast ansatt går over ende som følge av sviktende konjunkturer, den ansatte alt over natten og blir stående helt på bar bakke.”
- Gig-piloter
Hvor sterk blir gig-trenden i Norge? En Norwegian-pilot som nylig ble intervjuet om den nevnte striden om arbeidsgiveransvar og innleie, ga nylig uttrykk for at han snart må starte eget firma og leie seg ut til flybransjen. Han sa det som om han satt saken på spissen på kanten av det usaklige. Tja, kanskje ikke. Det er verdt å være forberedt i hvert fall hvis i det minste noen av spådommene skulle vise seg å slå til.
Striden der Norwegian-ansatte prøver å tvinge flyselskapet til å gå bort fra dagens organisering av ansatte med innleie av piloter og kabinansatte fra underselskaper i konsernet, viser de nye konflitlinjene i arbeidslivet.
– Du kan snakke om Norwegian, men du kan også snakke om norske rederier, som med myndighetenes velsignelse i mange tiår har operert med hyrekontorer i utlandet som bemanner norske båter til lokale betingelser. Det ble jo gjort for at rederiene skulle kunne konkurrere internasjonalt. Hvis man legger rammer på Norwegian som gjør at de ikke vil være i stand til å konkurrere internasjonalt, så har man i realiteten bestilt utflagging. Da behøver man ikke heller bli veldig overrasket hvis det norske flagget ender opp med å ha hovedkontor i Dublin.
Selv om han anerkjenner bedriftenes behov for å gjøre seg fleksible nok til å kunne konkurrere og tilpasse seg fremtidige endringskrefter, advarer Bolstad sterkt mot et “race to the bottom”, der alle selskaper konkurrer om hvem som kan gjøre seg mest fleksibel.
Når vi diskuterer hvordan vi skal unngå dette, så ender vi fort i nok et dilemma: Vi vil ha regler som springer ut av dagens politikk, etikk og moral. Samtidig slipper vi ikke unna at økonomien er internasjonal.
– Arbeidslivet må reguleres overnasjonalt. Det faktum at vårt kontrollregime stopper ved Svinesund gjør at vi ikke kommer langt med vårt ønske om å styre før vi får gode overnasjonale virkemidler, sier Even Bolstad i HR Norge.
- OECD om "the shadow economy"
I 2017 utga Organisjonen for økonomisk samarbeid og utvikling rapporten "Shining Light on the Shadow Economy: Opportunities and Threats", hvor gig-økonomi er med i buketten av begreper som er samlet i sekkeposten "skyggeøkonomi".
Arbeidet med rapporten er finansiert og ledet av det norske skattedirektoratet. Motivasjonen er å mer effektivt avdekke skatteunndragelse og arbeidslivskriminalitet. I rapporten omtales den raskt fremvoksende gig-økonomien som både mulighet og trussel i kampen mot internasjonal skatte- og arbeidslivskriminalitet.
*) OBM samarbeider om journalistikk med Parat-magasinene.