Offentlighetsloven er omtrent like gammel som humorduoen Wesensteen. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) fremmer et forslag til lovendring som selv Wesensteens legendariske rådsleder Balle Clorin ville ha slitt med å drømme opp.
- INNSYNSGRUNNLAG
Min første arbeidsplass som fast ansatt journalist var i Stat- og kommuneavdelingen til Norsk Telegrambyrå (NTB). Avdelingen ble etablert i 1971. Bakgrunnen var innføringen av offentlighetsloven samme året. Framsynte redaktører i landets aviser, som i fellesskap eide NTB, stilte budsjettmidler til disposisjon for en redaksjon på fem journalister. Oppgaven deres var å fingranske departementenes og direktoratenes postjournaler, for å skaffe fram nyheter av interesse for riks-, regions- og lokalaviser og leserne deres.
Allerede da loven trådte i kraft, fantes det en paragraf som sørget for at departementer, fylkeskommuner og kommuner kunne unnta «interne dokumenter» fra offentlighet. Riktignok forutsatte Stortinget at loven skulle håndteres med «meroffentlighet» som siktemål; enkelt sagt at saksbehandlere i tvil heller skulle si «ja» enn «nei» til offentliggjøring.
Likevel var det paragrafen om «intern saksbehandling» jeg og mine kolleger i NTBs Stat og kommune møtte oftest, når vi søkte om innsyn i brev til og fra departementer og underliggende etater. Men vi hadde i alle fall – og har inntil i dag hatt – et grunnlag for å søke innsyn, i form av en journaloverskrift som ga en viss indikasjon på brevets hovedtema.
- PROBLEMET FJERNES
Regjeringen og justisminister Emilie Enger Mehl har nå foreslått at statlige, fylkeskommunale og kommunale organer skal tillates totalt å unnlate å journalføre organinterne dokumenter. Det vil si at vitebegjærlige borgere og journalister ikke i det hele tatt får kjennskap til brevene og notatene. Overskriften som gir en viss indikasjon på brevets hovedtema forsvinner.
- –Justisdepartementet ønsker å endre Offentlighetslovens paragraf 14, offentlighetsforskriften og arkivforskriften.
- –Justisdepartementet ønsker ikke bare at interne dokumenter som sådan, men også journalinnføringer som gjelder organinterne dokumenter, kan unntas fra offentlighet.
- –Videre foreslås det endringer i offentlighetsforskriften og arkivforskriften som klargjør at organer kan journalføre organinterne dokumenter uten at opplysninger om disse dokumentene publiseres i den offentlige journalen som er tilgjengelig på nettet.
I Sovjetunionens Bresjnev-æra hadde Wesensteen en sketsj med et tenkt sovjetisk TV-program med spørsmål fra den alminnelige seer. Den tenkte seeren stilte et spørsmål om hvorfor seerforholdene var så usannsynlig slette for beboerne i Komsomolgaten 37 i Moskva. Responsen var rask og umiddelbar: «Svaret er meget enkelt. Det bor ikke lenger noen seer i Komsomolgaten 37.»
Problemet er fjernet – for den norske justisminister så vel som for den sovjetiske førstesekretær: Hvis stats- og kommuneadministrasjonen misliker at vitebegjærlige bedrifter, borgere og journalister vil kikke dem i de interne kortene, er det enkleste å innføre det doble bokholderi. En intern postjournal med alle brev, og en ekstern postjournal uten de brevene omverdenen ikke skal kjenne til.
- STØRST MULIG OFFENTLIGHET
Justisdepartementet mener ifølge Aftenposten 29. juni at tilgang til opplysninger om interne dokumenter vil kunne føre til oppmerksomhet og debatt om den pågående interne korrespondansen. Det mener dette videre kan gi forventninger om et bestemt resultat i saken og hindre fri meningsutveksling.
Ti redaktører fra alle deler av landet, fra VG i Akersgata i Oslo til Troms Folkeblad på Finnsnes, advarer i Aftenposten 29. juni mot de foreslåtte endringene i offentlighetsloven. De minner om at høringsfristen for lovforslaget er onsdag 5. juli.
De minner om hva en representant for det ene av dagens regjeringspartier, Olav Totland (Ap), sa allerede i 1970, under Stortingets behandling av landets første offentlighetslov:
«Størst mulig offentlighet på tidligst mulig trinn i så vel stat som i fylke og kommune vil medvirke effektivt til at den brede allmennhet kjenner seg engasjert og gjerne også medansvarlig i hverdagens demokrati.»
- SVAK OFFENTLIGHETSFORSTÅELSE
Det var en visjonær og overordnet forståelse av hva offentlighetsprinsippet handler om. Det var på dette grunnlaget jeg og mine kolleger i NTBs Stat- og kommuneredaksjon begynte vår daglige gang i departementer og etater. Selv satt jeg med nesen nede i journalene i Olje- og energidepartementet, Industridepartementet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Arbeidstilsynet.
Svært ofte opplevde vi i «Stat og kommune» at saksbehandlerne hadde et heller svakt grep om offentlighetslovens innhold, og et enda svakere grep om de idealene Olav Totland hadde forfektet på Stortinget. Dokumenter ble unntatt på svakt og til dels galt grunnlag. Argumentasjon og klager fra journalistenes side måtte derfor ofte tas til følge.
Hvis vi hadde måttet forholde oss til en «vasket» postjournal, hadde vi ikke hatt noe grunnlag verken for argumentasjon eller klager, og i alle fall ingen saksbehandler å forholde oss til. Hva hvis saksbehandlerne med grunnlag i en ny og innstrammet offentlighetslov foretar feilvurderinger, og klassifiserer brev som «interne» selv om de ikke rent faktisk er det?
Eksempler på saker som uansett ikke ville nådd offentligheten med den foreslåtte lovendringen, er lang nok som den er. Noen eksempler: Møtereferatene rundt diskusjonen om nedstengningen av Norge i 2020, lydfilen fra da politiet ble varslet om terroren i Bærum, ekspertutredninger i Nav-saken og saker basert på avviksmeldinger ved skoler og sykehus.
- ADVARSEL FRA ARKIVRÅDET
Gamle journalister og yngre redaktører er ikke alene om å advare.
– Jeg synes forslaget er helt utrolig. Det er nesten så man ikke tror det man leser, sier Anja Jergel Vestvold, leder for interesseorganisasjonen Norsk arkivråd, til Aftenposten. Hun forteller at organisasjonen er kritisk til forslaget og mener at det bør stoppes før det når Stortinget.
I tråd med mine og andre «Stat og kommune»-journalisters opplevelser fra 1970-tallet og fremover, sier hun at erfaringen fra folk som arbeider med arkivføring, tilsier at forslaget kommer på toppen av det hun mener er en allerede svak holdning til journalføring i offentlig forvaltning.
Vestvold forteller at det ikke er sjelden man får signaler om å «skjule saken litt». Bak tåkete titler. Ved å bevisst utsette eller velge bort journalføring – uten at man har hjemmel til det.
Både næringslivet og offentligheten i sin alminnelighet risikerer å bli tapere, sammen med landets medier, dersom justisminister Mehl får det som hun vil.
Det vil ikke lenger bo noen seer i Komsomolgaten 37.
- Les også OBM-redaktørens høringsuttalelse til Justisdepartementet her.