Erlend Flakstad leder ESG-arbeidet innen business banking i Nordea. Sammen med ni andre rådgivere, som har fått frikjøpt tid til å delta i Flakstads ESG-gruppe, driver han noe som høres ut som en slags bærekraft-terapi overfor bedriftskundene.
ESG står for «Environmental, Social and Governance» og kan oversettes med miljø, sosiale forhold/rettigheter og selskapsstyring.
Det fører også at det kan være vanskelig å følge med, enten en kunde er i full gang med utslippskutt og lurer på hvordan hen kan komme videre, eller spørsmålet er når og hvordan man blir berørt av nye krav.
- LETER ETTER STORE UTSLIPP
Flakstads oppgave er å støtte et team av bærekraftspesialister, som i neste ledd jobber direkte ut mot kundene og rådgiverne.
– Bærekraft favner bredt, vi jobber mye sammen på tvers i Nordea for å være en god sparringspartner for kundene våre på dette temaet.
Landleder Flakstad forholder seg til bedrifter i smb-segmentet over hele landet. Nordea deler landet i syv regioner; nord, vest, sør, øst, Oslo pluss sjømat og eiendom.
– Akkurat nå jobber vi mye med de kundene som har de største utslippene.
– Hvordan finner dere ut av det?
– Det er ikke lett, for vi har fortsatt veldig lite data tilgjengelig på kundene. Grunnen er at den pålagte rapporteringen ikke er på plass, bortsett fra for de aller største selskapene.
Derfor tyr Nordea til det Flakstad kaller proxyberegninger, som kombinerer flere kilder for å komme fram til et anslag.
– Vi prøver å bli kjent med hvor kundene står.
- UTSLIPP PÅ KUNDESIDEN
Nordeas plan for å nå netto null i 2050 er helt avhengig av det arbeidet Flakstad og hans team gjør. For å kunne gjennomføre ambisiøse kutt fram til 2030, og så videre mot netto null i 2050, må jo Nordea, som andre, fremskaffe fakta om utslipp de finansierer, ikke bare utslipp de selv står for i det daglige.
– Det ville jo i så fall vært våre egne eiendeler og driften av dem pluss noen flybilletter sier Flakstad. Som eksempel peker han opp mot himlingen i atriet i Nordeas hovedkvarter på Majorstua, hvor vi sitter.
– Selvsagt jobber vi hardt med å redusere våre egne utslipp, men over 99 prosent av utslippene våre kommer jo fra kundesiden.
– Mange selskaper gjør allerede mye bra og rapporterer på mange parametere, men fra 2024 skjerpes kravene for rapportering både for Nordea og deres kunder. De mindre selskapene har en lengre vei å gå.
– Rapporteringen blir uansett krevende for mange. Det er ikke alle som har ressurser til å følge opp kravene.
- JOBB FOR IDEALISTER
Han understreker at det viktigste for Nordea er å forsikre seg om at kundene beveger seg i riktig retning, men at banken ikke lager planer om utslippsreduksjon for selskapene.
– Det handler om dialog. Vi prøver å svare på spørsmål, og vi stiller spørsmål og diskuterer beregninger over reelle utslipp.
– Det høres uoversiktlig og vanskelig ut. Hva er dine motiver for å velge denne karriereveien?
– Det er spennende å jobbe i bank og finans, men det kan være vanskelig å finne oppgaver som er interessante nok hvis du har en idealistisk side. Dessuten kommer jo bærekrafttematikken til å bli viktigere og viktigere for alle som jobber i bank, ikke minst for kunderådgiverne og mine medarbeidere som er ute og snakker stadig mer om bærekraft
Han legger til at det er lett å glemme at bærekraft ikke bare handler om utslipp og klima.
– De sosiale sidene får mer og mer oppmerksomhet, og kommer, ved siden av miljøaspektene, til også til å bli viktigere framover.
– Er det lett å få tak i folk som vil jobbe med dette?
– Ja, det har ikke vært vanskelig. Vi merker at det er lett å finne erstattere dersom noen skal videre til andre jobber.