Serieslaven i meg kan noen ganger komme i skade for å se altfor mange episoder før leggetid. Da kan jeg risikere at disse intetsigende karakterene dukker opp i drømmene mine uten annet budskap enn at jeg har sett for mye på skjermen. Og det er litt synd, ettersom drømmer kan være en viktig psykologisk veileder.
Gamle dagers eventyr skulle ikke bare roe barnet for natten og gi dem moralsk gode verdier , men også gi mulighet til å bearbeide vanskelige følelser gjennom de gode og de onde karakterene, spør du en jungianer. Altså en med spesialkunnskap om psykiater Carl Gustav Jungs teorier om våre skyggesider og vårt unike fellesskap i det kollektivt ubevisste. Derfra henter vi opp bilder som gir en særlig mening for oss, såkalte arketyper. Det er bilder med symbolsk mening.
PIKEN MED FYRSTIKKENE
Da jeg var liten insisterte jeg på at min mor skulle lese "Piken med fyrstikkene" før jeg sovnet. Jeg gråt som et pisket skinn over den stakkars piken som sitter alene ute i kulden mens alle koser seg innendørs på julaften. Hennes eneste redning er en smule varme fra fyrstikkene og håpet om å treffe bestemor i himmelen. Til slutt dør hun og oppnår akkurat dette.
Meningsløs terror mot et ungt sinn? Noe jeg trengte for å opparbeide empati med de stakkarks fattige? Eller en eksistensiell førsteleksjon i sjelens ubotelige ensomhet, som bare kan kureres via de høyere makter?
Vanskelig å si, men det er i alle fall en sjel involvert her, en bevissthet hinsides egoet og fornuftens egosentriske og logiske verdier.
BIOLOGIENS KI
Det samme kan ikke sies om Googles seneste gjennombrudd innen kunstig intelligens : Gemini. Dette programmet er i stand til å gjenkjenne bilder og tolke dem. Det virker ganske udramatisk for en legperson som meg når en upersonlig stemme kommenterer en enkelt tegning av en and, som en fugl som trives best i vannet, og den lar seg ikke lure når man klemmer på den og den lager skvike-lyder – det må være en plastikkand man leker med!
Men samme dag min KI-kunnige venninne gjorde med oppmerksom på denne teknorevolusjonen, hørte jeg på en interessant podcast om arketyper. Lederen for et gigantisk arkiv som har katalogisert alle arketyper gjennom tidene, uttrykte bekymring for den mengden med meningsløse, men virkningsfulle bilder vi utsettes for i form av reklame og scrolling på nett.
ANTIRUSKAMPANJE
– Vi mister kontakten med de bildene som faktisk betyr noe, de arketypiske bildene som kan lære oss noe om den psykologiske prosessen vi alle gjennomgår på vår reise gjennom livet, i følge Singer.
Men hva når bildene blir styrt av en kunstig intellingens, matet for å manipulere oss, for eksempel inn i en mer føyelig utgave av oss selv? Bare et av de dystopiske fremtidsscenarione man kan tenke seg når denne nye tekno-smartingen slipper løs. Drømmen er jo at programmererne tar kontakt med nevnte arketypiske arkiv og blir enige om en deal, men sannsynligheten er større for at de bruker den store muligheten for å påvirke menneskers underbevissthet til egen vinning.
Jeg var selv inne på tanken da jeg i 1997 vant et anbud fra Rusmiddeldirektoratet om å lage en Antirus-kampanje i form av tre kortfilmer. Til da hadde all deres virksomhet handlet om Informasjon. Hvor farlig rus var, hva det gjorde med kropp og hjerne, osv.Ren fornuftskommunikasjon, altså.
BILDET VS ORDET
Ungdommer vet det er dumt å ruse seg, men de gjør det likevel, påpekte jeg. Poenget må være å snakke til underbevissheten deres, bruke eventyr fra barndommen, Piken med Fyrstikkene, for eksempel: snu på den triste slutten og oppmuntre dem til å skrive sitt eget eventyr.
Den satt. Jeg vant anbudet og filmene fikk stor oppmerksomhet internasjonalt. Om de hadde noen reell påvirkningskraft på ungdommens rusbruk vet man jo ikke.
Men bildenes makt over menneskesinnet er uomtvistelig. For å si det med den jungianske terapeuten;
Da trykkekunsten ble oppfunnet på 1600 tallet og ideer kunne spres langt utover kirkerommet; fulgte tider med opprør og uro; Reformasjonen og 100-årskrigen for eksempel . Men bildet er en mye mektigere faktor enn ordet, og med internett er det særlig bilder vi kommuniserer med. Og hva ser vi? Demokratier på vippepunktet, ja, hele verdensordenen, for den sakens skyld.
Og Googles bildetolker har bare såvidt begynt sin operative virksomhet.