Vipps bryt personvernlova fordi dei ønskjer å bruka kvitteringane og kjøpshistorikken til kundane til målretta reklame, meiner Forbrukarrådet.
– Kvitteringar og kjøpshistorikk seier svært mykje om oss, om det er kjøp av medisinar, reisevanar, matvarer eller bøker om politikk eller seksualitet. Dette er ikkje informasjon som bør nyttast til å målretta reklame, seier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukarrådet i ei pressemelding.
Forbrukarrådet meiner også at Vipps manipulerer brukarane til å gi samtykke til bruk av personopplysningane. Dei har varsla Datatilsynet om det dei meiner er brot på fleire punkt i personopplysningslova.
– Nesten alt me gjer på nett blir overvaka, brukt til å laga profilar om oss og delt vidare med eit utal av selskap. Det siste me treng, er at selskap som Vipps gjer denne overvakinga endå meir inngripande. Dette er då også etter vårt syn eit klart brot på personopplysningslova, seier Blyverket.
– Blir tvinga til å godta bruk av personopplysningar
Vipps-kundar har ikkje eit reelt høve til å seia nei til bruken av personopplysningar, meiner Forbrukarrådet.
– Vipps tvingar også brukarane til å ta stilling til dette når appen blir opna, noko som regel er ved betaling og i ein situasjon der dei færraste har tid eller høve til å forstå kva som skjer, seier Blyverket.
Informasjon om at kjøpshistorikken kan nyttast til målretta marknadsføring, er både uklar og gøymd bort, meiner ho.
Forbrukarrådet ber Datatilsynet vurdera både korleis Vipps innhentar samtykke og planane om å bruka kjøpshistorikk til marknadsføring.
– Me kan ikkje sjå at Vipps har lovleg grunnlag til å behandla informasjonen til brukarane på denne måten, seier ho.
Må vurdera å gjera endringar
Kommunikasjonssjef Caroline Lunde i Vipps seier til NTB at dei skal gå nøye gjennom klaga frå Forbrukarrådet og vil vurdera om dei skal gjera endringar.
– Me ønskjer at det skal vera lett å bruka tenestene våre, men samtidig at det skal vera lett å vita korleis dataa deira blir brukte og til kva, seier ho.
Openheit er viktig når det blir henta inn samtykke til marknadsføring, understrekar Lunde.
– Når me får denne typen tilbakemelding, må me sjå og vurdera om me må gjera endringar.
– Me har nettopp sett klaga, og me vil gå grundig gjennom henne og sjølvsagt ta eit ordentleg kritisk blikk på oss sjølve før me skal gi ei tydeleg tilbakemelding, seier ho.
Til Kampanje seier Lunde at det ikkje har vore meininga å manipulera kundar.
– Det har ikkje vore meininga å manipulera kundane eller brukarane våre til noko som helst, men når me får denne tilbakemeldinga så skal me sjå gjennom dette og sjå om me skal endra praksis, eller om det er noko i samtykka me har henta inn som me må ta ein ekstra titt på.(©NTB)